Nærbutikken som beredskapsressurs

Politiske mål og kommuner som tar grep

I statsbudsjettet for 2025-2026 peker Kommunal- og distriktsdepartementet på nærbutikken som en del av samfunnets grunnberedskap. Trygghet i små lokalsamfunn handler om mer enn planer og varslingssystemer. Det handler om å bruke ressursene som allerede finnes der folk bor. 

Dreiningen merkes i kommunene. Flere kommuner har tatt initiativ til samarbeid med butikkene, og Meløy er et av stedene som har kommet lengst. Samtidig ønsker stadig nye kommuner å utforske hva slags rolle nærbutikken kan spille i kriser.  

Hvorfor nærbutikken er viktig i kriser

Nærbutikker kan spille en nøkkelrolle ved naturhendelser, ekstremvær og bortfall av elektronisk kommunikasjon. I mange bygder er butikken det siste gjenværende servicepunktet. 

Fagdirektør Steinar Fredheim i Distriktssenteret peker på at utviklingen de siste årene har gjort butikkenes rolle enda tydeligere. Han beskriver et skifte hvor kommunene «ser verdien av å bruke nærbutikken som forlenget arm ut i lokalsamfunnet», særlig der avstandene er store og infrastrukturen sårbar.  

Meløy – beredskap i øysamfunn

Mens mange kommuner fortsatt utforsker mulighetene, har Meløy kommune kommet langt. De har formalisert, testet, og videreført et bredt samarbeid mellom kommunen og tre Merkur-butikker. Samarbeidsavtalen har egne avsnitt om beredskap.

Øysamfunnene Meløy, Bolga og Støtt er utsatt for vær, isolasjon og tidvis bortfall av elektronisk kommunikasjon. Dette er forhold som gjør nærbutikkene her ekstra viktig. 

Samarbeidsavtalen gir forutsigbarhet for både kommunen, butikken og innbyggerne. Folk slipper å lure og kommunen har en definert aktør å spille på i bygdene.  

Oppmøtepunkt når EKOM faller bort

Meløy har definert nærbutikkene i øyene som offisielle oppmøtepunktet ved bortfall av elektronisk kommunikasjon (EKOM). 

– Hvis mobil- og nettforbindelsen er ute over lengre tid, vil butikkene være kontaktpunkt for informasjon fra kommunen. Innbyggerne kan komme til butikkene, og der vil det være representanter fra kommunen med nødnett-telefon, forklarer Liv Toril Pettersen, samfunnsplanlegger i Meløy kommune.  

Kjøpmannen kjenner folk – det er en beredskapsressurs

Aggregat, varme og helt grunnleggende trygghet

Beredskap handler også om butikkens egen kapasitet. Merkur-konsulenten peker på at mange butikker kan holde liv i lokalsamfunnet i flere dager med mat, varme, og som sosialt kontaktpunkt – forutsatt at infrastrukturen er på plass. 

I Meløy er rollene klargjort; butikkene er en samarbeidspartner i kommunens beredskapsarbeid. Dette betyr også at kommunens beredskapskoordinator vil gjennomføre øvelser og egenberedskapsmøter i hver av butikkene. 

Hvorfor lykkes de i Meløy?

Meløy hadde noen grunnleggende forutsetninger for godt samarbeid mellom kommune og butikk. De hadde tydelige behov i noen utsatte øysamfunn og en kommune som ønsket utvikling.  

Kommunedirektøren tok tidlig initiativ, og både næringsavdelingen, helse og mestring, folkehelse og bibliotek ble koblet inn i en tverrfaglig prosjektgruppe rundt et helhetlig samarbeid. Dette ga kommunen et bredt eierskap, og en tydelig inngang til butikkene. 

Butikkeierne var også positive. Flere av dem hadde allerede påtatt seg et større samfunnsansvar, og invitasjon til samarbeid oppleves som en anerkjennelse av rolle og innsats.

I små samfunn, der butikken er det sosiale navet, trenger ikke overgangen til et mer formelt samarbeid være stor. At videreføring av samarbeidet i Meløy – etter tre år med pilotprosjekt, ble enstemmig vedtatt av kommunestyret, sier sitt og gir trygghet for alle parter.  

Politisk forankring, utviklingsvilje og god dialog, gjør Meløy til et godt eksempel på hvordan kommune og butikk kan formalisere samarbeid, og hvordan nærbutikken kan være part i beredskapsarbeidet. 

Butikk og beredskap – et prosjekt i startfasen

Distriktssenteret er i gang med et større prosjekt som skal undersøke hvilke roller Merkur-butikker kan ha i lokal beredskap. Målet er å finne ut hvilke oppgaver butikker kan løse, og hvordan gode samarbeid med kommunene kan organiseres.  

Fire kommuner deltar; Senja og Tjeldsund i nord, Fjord og Ål i sør. Kommunene representerer ulike risikobilder. På Senja lever folk i værutsatte bygder ytterst mot havet, Tjeldsund er en forsvarskommune, mens Fjord har eksplosiv turisttrafikk i enkelte bygder, deler av året. I Ål har kommunen og butikken allerede samarbeidet godt ved kriser, som under flommen Hans.  

Stor interesse fra butikkene

Da prosjektet ble introdusert på Senja møtte 13 av 14 Merkur-butikker på første informasjonsmøte. Merkur-konsulent Søren Solvang beskriver oppslutningen som et tydelig signal på engasjement.

I samfunn utsatt for strømbrudd, veistengninger, ustabil infrastruktur og spredte bygder, ønsker kommunen å utforske hvordan butikkene kan tas inn i beredskapsarbeidet på lokale premisser. 

Første steg: Butikkens egen robusthet

I prosjektet vil butikkens egen beredskap vektlegges. Hvordan er tilgangen til: 

• aggregat 
• drivstoff 
• betalingsløsninger uten nett
• kommunikasjonsutstyr (satellitt eller nødnett) 
• lager og kapasitet 

Variasjon – ingen standardmodell

Merkur-konsulenten understreker at det vil være vanskelig å utvikle én modell for beredskapssamarbeid som passer alle. Kommunene er ulike, har ulike ROS-analyser og ulike tilbud lokalt. Noen steder vil butikken være helt sentral, andre steder ett av flere mulige oppmøte- og tjenestepunkter. 

Variasjonen i oppgaver butikken kan ha i tilfelle kriser, vil bli belyst i et prosjekt med med såpass ulike case. 

Kommunene tar initiativ

Fagdirektør Steinar Fredheim i Distriktssenteret ser utviklingen av samarbeid om beredskap i et større perspektiv. Han peker på utviklingen i totalforsvaret, med sterkere kobling mellom sivile og offentlige aktører, nye forventninger til egenberedskap, økende ekstremvær og sårbar digital infrastruktur. 

– Tidligere var det butikkene og Merkur-konsulentene som reiste mulighetene for samarbeid ovenfor kommunene. Nå er det kommunene som banker på døra – særlig når det gjelder beredskap. Jeg tror dette bare er begynnelsen, sier Fredheim.  

Flere distriktskommuner har også befolkning preget av mange eldre. Her gir nærbutikken kort vei til hjelp, informasjon og sosial kontakt, også i kriser. 

Formelle avtaler blir viktigere

Kommunen må kunne stole på butikken, og butikken må få anerkjennelse og trygges i rollen de skal å ha – og kompensasjon. 

– Hvis kommunen skal bruke butikken i beredskapsarbeidet, må begge parter være 110 prosent sikre på at alt fungerer; aggregat, nødtelefon og oppmøtested. Derfor må samarbeidet være formalisert, mener Fredheim.

Fredheim understreker at beredskap ikke bare handler om hva som skjer i en krise, men hva som gjøres før den oppstår.  

At kommunen, næringslivet og innbyggerne bruker butikken i hverdagen, for eksempel gjennom kommunale innkjøp, bidrar til at den står økonomisk og driftsmessig sterkt. En sunn og robust butikk gjør lokalsamfunnet bedre forberedt når krisen treffer. 

Les mer: Slik kan kommune og butikk kan samarbeide.