Merkur-programmet  ›  Aktuelt  ›  Merkur-støtte til kiosker og bensinstasjoner?
Bensinstasjon
SKAL VURDERES: Næringskomiteen ber om å få vurdert om Merkur skal utvides til å omfatte bensinstasjoner i tillegg til nærbutikker.

Merkur-støtte til kiosker og bensinstasjoner?

25. januar 2021

Stortingets næringskomite vil ha utredet en utviding av Merkur-programmet, slik at kiosker og bensinstasjoner kan få økonomisk støtte til investeringer på same måte som dagligvarebutikker. Dette går fram av næringskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om konkurransen i dagligvarebransjen.

Næringskomiteen gir sterk støtte til Merkur-programmet i sin kommentar til stortingsmelding 27 (2019–2020) «Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane».

– Merkur-programmet er en viktig økonomisk støtteordning til små dagligvarebutikker i distriktene. Merkur-programmet er viktig for at lokale innbyggere skal ha tilgang på matbutikker og bokhandel av god kvalitet i eget nærmiljø, sier en samlet næringskomite.

Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) planlegger å gjennomføre en ekstern gjennomgang av Merkur-programmet, som skal se på avgrensninger og innhold i programmet, både når det gjelder formålet og virkningene av tilskuddsordningene.

– Komiteen mener at gjennomgangen også må ha som mål å styrke den viktige Merkur-ordningen, blir det sagt.

Bransjeglidning

Virke servicehandel, som organiserer kiosker og bensinstasjoner, har i flere år jobbet for en utvidelse av Merkur-programmet, slik at deres medlemmer kan få Merkur-støtte til investeringer. Dette er noe av bakgrunnen for at KMD legger opp til å få dette spørsmålet belyst i den planlagte gjennomgangen av Merkur. Stortingets næringskomite støtter at det blir gjennomført en slik vurdering:

– Både dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner kan representere viktige servicetilbud lokalt. Derfor bør Merkur-programmet vurderes utvidet slik at kiosker og bensinstasjoner som fører et variert tilbud av dagligvarer og har tjenester, som for eksempel post i butikk, og der det ikke er andre tilbud lokalt, kan få støtte gjennom ordningen, sier næringskomiteen.

Komiteen merker seg at det pågår en bransjeglidning mellom servicehandel og dagligvaremarkedet, og at dette har bidratt til å redusere den tradisjonelle forskjellen mellom kiosk, bensinstasjoner og dagligvarebutikker. Spesielt i distriktene har forskjellene blitt mindre i forlengelsen av at en rekke nærbutikker har etablert drivstoffsalg i tilknytning egen virksomhet, samtidig som bensinstasjonene i større grad enn før tilbyr dagligvarer, husholdningsvarer og raske måltidsløsninger.

Nei til alkohol

Næringskomiteen har også vurdert om det bør åpnes for salg av alkohol på bensinstasjoner. Frp-medlemmene i komiteen viser til at dagligvarebutikker kan etablere tilbud om drivstoffsalg og hurtiglading for elbiler i tilknytning til egen virksomhet uten at det får konsekvenser for egen salgsbevilling. Dette skjer samtidig som bensinstasjoner har et statlig forbud mot å bedrive kombinasjonsomsetning av dagligvarer og drivstoff.

Frp viser til at stortingsmeldingen sier at servicehandelen kan gi økt konkurransepress mot dagens dagligvareaktører om kiosker og bensinstasjoner får anledning til å selge alkoholholdige drikkevarer. De mener at videreføring av dagens statlige salgsbevillingsforbud for kiosker og bensinstasjoner er konkurransehemmende. Frp anbefaler at alkoholforskriftens paragraf 3-4 oppheves slik at kiosker og bensinstasjoner kan søke om salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer på lik linje med dagligvarebransjen.

Dette forslaget blir avvist av de andre partiene i næringskomiteen.

Kjedemakt

Hovedtema for stortingsmelding 27 er konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Næringskomiteen viser til at den norske samfunnsmodellen er kjennetegnet ved at makt er spredt på mange hender. Komiteen vil understreke at en sentral problemstilling i verdikjeden for mat er at mye makt er samlet på hendene til de tre kjedene, og at denne makten er økende.

Komiteen peker på at verdikjeden er preget av lukkede forhold. Komiteen har også erfart en bransje der det er vanskelig å få folk til å snakke om forholdene i verdikjeden og der det er mye frykt og usikkerhet mellom aktørene. Næringskomiteen mener derfor at det er nødvendig med jevnlig politisk oppmerksomhet mot dagligvarebransjen også i fremtiden.

LES MER: Her er næringskomiteens innstilling til Stortingsmelding 25