Distrikts-butikkene har blitt enda viktigere
9 av 10 ordførere i distrikts-Norge mener at lokalbutikken har «stor» eller «svært stor» betydning for bygda. Butikken har blitt enda viktigere for å hindre fraflytting og gjøre bygda attraktiv for turister og hyttekjøpere. Dette kommer fram i Møreforsknings rapport om Merkur-programmet, «Merkur leker ikke butikk».
Møreforskning har vært i kontakt med 67 ordførere i distriktskommuner med butikker som deltar i Merkur-programmet. 52 prosent av ordførerene mener at lokalbutikken har «svært stor betydning», mens 41 prosent mener at butikken har «stor betydning». 6 prosent sier at butikken har «middels betydning» og 2 prosent sier at butikken har «liten betydning».
Ordførerene har også fått spørsmål om hvorfor butikken er viktig. Distrikts-ordførerene legger vekt på formidling av dagligvarer, rollen som bygdas møteplass og bygdas attraktivitet med tanke på tilflyttere, turister og eiere av fritidsboliger. Formidling av tilleggstjenester og samspillet med lokalt næringsliv blir også nevnt.
Mest viktig for øyene
Lokalbutikken er viktigst for øyer uten andre muligheter for å handle dagligvarer. Alle ordførerene som representer øy-kommuner langs kysten, sier at butikken spiller en stor eller svært stor rolle. Men også ordførere i fjord-kommuner og jordbruks-kommuner i innlandet mener at butikken er viktig for befolkningen.
Butikken har aller størst betydning for bygdelag der det er 30 km eller mer til nærmeste alternative butikk. Men butikken har også stor betydning for mindre steder steder som har relativt kort avstand (under 10 km) til nærmeste butikk.
Undersøkelsen til Møreforskning dokumenterer at butikkens samlede betydning for lokalsamfunnet enten har økt eller har holdt seg stabil de siste fem årene. Ordførerene mener at lokalbutikken har blitt viktigere for å hindre fraflytting og for å trekke til seg turister og hyttefolk. Butikken har også blitt viktigere når det gjelder formidling av tilleggstjenester som post, bank, tipping, drivstoff og liknende.
– Analysen viser at det fortsatt er stort behov for utkantbutikker og en statlig satsing på utkantbutikker. Dette behovet har økt i perioden fra 2007 til 2012. Økningen i betydningen har vært størst for butikker med stor avstand til nærmeste butikk, skriver forsker Lars Julius Halvorsen i rapporten som er bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Tøffere konkurranse
Møreforskning mener at vilkårene for å drive små butikker har blitt klart forverret de siste fem årene. Arbeidspendling, synkende folketall og hardere konkurranse fra større butikker på større tettsteder har gjort det mer krevende å drive små nærbutikker. Det eneste positive er at det har blitt flere turister og hyttefolk i distriktene.
Butikkene som deltar i Merkur-programmet, har hatt langt svakere utvikling i omsetningen enn gjennomsnittet for dagligvarebransjen. En tredjepart av butikkene har hatt driftsunderskudd i flere år. Siden 2009 har imidlertid Merkur-butikkene hatt bedre omsetnings-utvikling enn andre distriktsbutikker. Møreforskning mener at noe av denne veksten skyldes effekten av å delta i Merkur-programmet.
De fleste av ordførerene som har blitt kontaktet av forskerne, kjenner til Merkur-programmet. De opplever at Merkur både bidrar til å styrke butikkens lønnsomhet, gjøre butikken mer attraktiv som møteplass og øke kommunens egen involvering i butikken.
Her kan du lese distrikts-ordførerenes vurdering av behovet for utkantbutikker.
Her kan du lese Møreforsknings rapport «Merkur leker ikke butikk»