Tine får kritikk for småbutikk-gebyr

Tine får kraftig kritikk av Nationen for forslaget om gebyr for levering av meieriprodukt til de minste nærbutikkene. – Å straffe de minste kunden på denne måten, er en framgangsmåte samvirkeorganisasjonen burde holde seg for god til, skriver avisen Nationen på lederplass.

KRITIKK: Nationen går ut mot Tine i gebyr-saken

Fra første februar har Tine tatt et gebyr på 100–150 kroner per varebestilling fra butikker som bestiller varer for mindre enn 1500 kroner. Små butikker i distrikts-Norge har på denne måten fått en eksta utgift på rundt 10.000 kroner årlig.

Det nye gebyret får kraftig kritikk fra kjøpmenn som blir rammet. Når marginene er små i utgangspunktet, kan forholdvis små gebyr få store konsekvenser når det gjelder lønnsomhet og butikktilbud.  

LES MEIR: Tine innfører gebyr for småbutikker

Nationen mener det ikkje er så smart for Tine å straffe de svakeste på denne måten. Her er avisens vurdering av saken:

«Svaret fra Tine er at målet deres er å styrke lønnsomheten på små leveranser. Målet er rett og slett å redusere antallet småbestillinger, fordi disse bestillingene ikke lønner seg for selskapet. Selv med gebyret gjør de ikke det, sier Tine-kommunikasjonsrådgiver Sverre Stenseng til Bondebladet.

Tine argumenterer i tillegg med at gebyret kan gi mindre kjøring, som i sin tur vil gi mindre klimagassutslipp. Det kan stemme, isolert sett. Men det er to problemer med argumentet.

Det ene er at det i praksis er et argument mot at Tine skal drive med egen distribusjon i det hele tatt. Småbutikker som slutter å føre Tine-melk som en konsekvens av ekstrautgiften, kan få Q-melk levert med distributøren Asko. Norgesgruppen-eide Asko leverer jo uansett en bråte andre varer til de fleste dagligvarebutikker i Norge. «Om utvalget til Q-meieriene hadde vært litt større skulle jeg gjerne bytta ut Tine helt», sier Frode Sømåen, som driver butikk i Trysil.

Det andre problemet med Tines argument er at det i neste omgang kan brukes mot at Tine skal hente melk fra bøndene som produserer minst.

Økt lønnsomhet er et mål det er lett å ha forståelse for. Tine må gå i pluss for at Tines eiere skal gå i pluss. Men i Tines samfunnsregnskap kan selskapet – samvirkeorganisasjonen – aldri glemme at bunnlinja for bondeøkonomien ikke bare handler om kronene Tine kan klemme ut i denne enden. Samvirkenes viktige posisjon i det norske systemet er avhengig av politisk oppslutning langt utenfor landbruksmiljøet.

Den oppslutningen kan svekkes hvis publikum tror Tine mener en logikk skal gjelde for butikken og en annen for bonden. Hvis målet til Tine-ledelsen og Tine-eierne faktisk er å bevare Tines nåværende samfunnsposisjon og distriktsprofil, lønner det seg ikke å være pådriver for sentralisering».

LES MEIR: Her er hele lederen i Nationen