"Uten butikk vil bygda dø"

Nærbutikken er avgjørende for at folk skal bo og trives på bygdene. Uten tilgang på en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet, er det vanskelig å få folk til å bosette seg utenom byer og tettsteder. Butikken er like viktig som skole og barnehage.

Jan Hesjedal 2 red.jpg

BYGDA OVERTOK: Bruvik på Osterøy var uten butikk et helt år, før grende-lagsleder Jan Bruvik fikk etablert ny butikk i samarbeid med Merkur.

Dette er erfaringen etter 18 års arbeid med butikk-utvikling og bygde-utvikling, i regi av Merkur-programmet. Programstyret mener der er viktig at dette budskapet kommer klart fram også i høstens valgkamp.

Butikken  er både et salssted for dagligvarer og en viktig møteplass i bygda. De fleste butikker har en kaffikrok der bygdefolk kan møtes.  Utvikling av butikken som sosial arena er et viktig satsings-område for Merkur-programmet.

Bygdenes servicesenter

Butikken i distrikta er i ferd med å bli bygdenes servicesenter, med post, tipping, apotekvarer, lokal mat, kommunal informasjon, drivstoff og turist-formidling. Slike tilleggtjenester gir butikken flere bein å stå på. Samtidig får folk på bygda et bedre tilbud.

De fleste små butikker sliter med økonomien. En rapport fra Institutt for bransjeanalyser (2012) viste at 4 av 10 distriktsbutikker har så dårlig økonomi at videre drift står i fare. Butikkene er derfor avhengig av noe støtte fra stor-samfunnet, for den funksjonen den har som infrastruktur i distrikts-Norge.  

Stortinget opprettet i 1995 et statlig program for utvikling av distrikts-butikker. Merkur-programmet har tverrpolitisk støtte i Stortinget og er i dag et viktig verktøy for Kommunal- og regionaldepartementet i arbeidet med å bygge opp under levende og attraktive lokalsamfunn. 

800 butikker har fått hjelp

Nærmere 1000 kjøpmenn fordelt på 800 butikker har så langt deltatt i Merkur-programmet. Nye kjøpmenn får tilbud om et kompetansehevende kurs som går over et år, med god oppfølging underveis. Målet er at kjøpmannen skal å utvikle butikken sin, i nært samspill med bygda. 85 kjøpmenn deltar i slike program i 2013.

Merkur-programmet gir også oppfølging i form av konsulenthjelp, butikkbesøk, nettverksarbeid og konferanser.  Merkur har 10 godkjente konsulenter fordelt utover hele Norge. Mange bygdelag får hjelp til å etablere nye folkeeide butikker, når den gamle kjøpmannen vil gi seg. De siste ti årene er det lagt ned få butikker i distrikts-Norge.

Bokhandlere i distrikta deltar også i Merkur-programmet. Så langt har 70 bokhandlere deltatt i kompetanse-programmet Merkur Bok.

Støtte til utbygging

Merkur-programmet forvalter en statlig investeringsstøtte-ordning for distriktsbutikker på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet. Stortinget har bevilget 45,7 mill. kr til Merkur-programmet i statsbudsjettet for 2013. Av dette går 32,7 mill. kr til nødvendige investeringer i butikk og drivstoff-anlegg. Resten går til kompetanseheving, prosjektmidler og administrasjon.

I løpet av de tre siste årene har over 400 butikker fått støtte til investeringer knytt til kjøl/ frys, data, kaffikrok, påbygg eller liknende. 41 butikker fikk støtte til investeringer knytt til salg av bensin og diesel i 2012. Målet med støtteordningen er å heve kvaliteten på butikkene, gjøre dem mer lønnsomme – og gi et godt tjenestetilbud til lokalbefolkningen. Uten butikk vil bygda dø.

Last ned infoark om Merkur-programmet 
- og del det gjerne med andre! Infoark