Merkur-programmet  ›  Aktuelt  ›  NHO vil ha støtte til bensinstasjoner
4 drivstoffpumper. Foto.
BARE FOR BUTIKK: Ordningen med investeringsstøtte til drivstoffanlegg gjelder bare for butikker som har salg av drivstoff som tilleggstjeneste. Nå ønsker NHO å utvide ordningen slik at små bensinstasjoner også kan delta.

NHO vil ha støtte til bensinstasjoner

26. september 2013

NHO ønsker seg offentlig støtte til utsatte bensinstasjoner i distriktene på lik linje med dagligvarebutikker. Nå vil Merkur-styret vurdere om stasjonene bør få ta del i  Kommunal- og regionaldepartementets støtteordning for sårbare sistebutikker.

Bensinforhandlerne frykter at mange stasjoner i distrikts-Norge vil forsvinne i årene som kommer. De mener at dette vil gå utover service-tilbudet for folk som har valgt å bosette seg utenfor byer og større tettsteder. Derfor ønsker de at bensinstasjonene skal komme inn under dagens ordning med investeringsstøtte til drivstoffanlegg.

NHO Kiosk Bensin Service (KBS) har sendt en formell henvendelse om dette til styret for Merkur-programmet. Saken ble så vidt drøftet på en strategikonferanse i juni og vil komme opp som sak på styrets møte 25.oktober. Handelsbladet FK har denne uken sitt hovedoppslag om denne saken.

Fungerer som sistebutikk

Støtteordningen for drivstoffanlegg ble etablert i 2012. Utkantbutikker som deltar i Merkur-programmet, kan få inntil 500.000 kroner i støtte til investeringer knyttet til modernisering eller utbygging av drivstoffanlegg. I fjor var det 41 butikker som benyttet seg av ordningen. Hittil i år er det gitt tilsagn om støtte til 22 anlegg. Gjennomsnittlig støttesum ligger på 209.000 kr.

Jan Carho, daglig leder for NHO KBS, mener at i flere tilfeller er bensinstasjonen i praksis sistebutikken på et sted. Den fører ofte et ganske bredt vareutvalg. I tillegg fungerer stasjonene ofte som sosiale samlingsplasser. Forsvinner stasjonene, forsvinner også folket, og derfor vil det være god distriktspolitikk å støtte dem økonomisk.

– Ikke alle dagligvarebutikker har eller kan ha drivstoffanlegg. Da er man avhengig av en uavhengig bensinstasjon  for å sikre tilgangen til drivstoff nær bostedet. Dersom man i et mindre samfunn ikke har tilgang til drivstoff, må man ut av bygda for å fylle tanken. Når man først er ute av bygda, er sannsynligheten stor for at man også gjør andre innkjøp andre steder. Dermed svekker man livsgrunnlaget for dagligvarebutikken og annen næringsvirksomhet i lokalsamfunnet, sier Jan Carho i sin henvendelse til Merkur.

Har dårlig råd

NHO-talsmannen peker på at det ligger bensinstasjoner  på noen steder hvor det ikke er grunnlag for dagligvarebutikk. Da kan bensinstasjonene gi et verdifullt bidrag til lokalsamfunnene i form av et tilbud om de mest sentrale dagligvarene, og eventuelle tilleggtjenester.

Utfordringen for mange bensinstasjoner i distrikta er at de ikke inngår i en kjede. Dermed går de glipp av gode rabattordninger og kundene må betale mer for bensin og diesel. De færreste eierne har råd til installering av kortterminaler eller oppgradering av pumper, tanker og annen infrastruktur.

– Litt dyrere bensin, kombinert med redusert «åpningstid» for pumpene og generelt utdatert infrastruktur, gjør veien til nedleggelse kort, konstanterer Jan Carho i NHO KBS.